Undertakers - Ivory Tower

Undertakers fra Trondheim har nylig sluppet sin andre debutskive. Den første fra 2017 er tydeligvis slettet og forsøkt glemt(?). Jeg aner ikke hva jeg har i vente, så jeg starter på spor 1. Etter nesten 2 minutter med dystopisk introlåt har jeg snart glemt hvilken plate jeg har satt på. Det er nesten så jeg forventer at en slags fortellerstemme skal fortelle meg om hvordan det gikk med planeten etter menneskene var ferdigherjet. I stedet starter neste spor rett på med punken jeg forventet i utgangspunktet. Tvert vokalen kommer inn tenker jeg tilbake til Silver sin White Diary-plate fra 2004, en plate jeg hørte mye på da den kom. Det er nesten skremmende likt, så når gjestevokalist på neste låt «It’s all gone to shit» er Ivar Nikolaisen merker jeg det nesten ikke. Kanskje det hadde vært mer spennende og fått inn noen andre? Jeg foreslår Playboi Carti, Bjørn Eidsvåg eller Linni Meister neste gang. 

Jeg erkjenner at det likevel er litt kult at et punkband fra Trondheim har fått med Ivar på en låt og går videre i lyttingen. Det er nye medlemmer siden sist jeg hørte noe fra Undertakers, og det virker som de drar mer i samme retning siden 2017. Ikke la det være noen tvil, Undertakers er et samspilt scandirockband på linje med Turbonegro og Zugly. Det serveres refreng man kjapt får taket på, og brukes det mye mer enn tre akkorder er det bare jåleri.

Og når Turbonegro stort sett synger om fjas og tant, er det litt kult å ha et band som hytter neven oppover. Oppover mot elfenbenstårnet for å være presis. Og dystopien fra introsporet gjenspeiles i tekstene gjennom hele plata. Det skal likevel nevnes at det finnes håp i enden av tunnelen. Med kjappe opprørske låter som Retaliation og No one can stop us syns jeg Undertakers gjør seg best. Bandet spilte releasekonsert på Lobbyen i helga, og jeg ser for meg at publikum som så de der dro fornøyde hjem med skakkjørte nakker. 

Er du klar for å synge undergangen inn? Sjekk ut Ivory Tower fra Undertakers her: