Brækkækkel - Suicidahls

Jeg har vært stiv i nakken i snart to uker siden Brækkækkel slapp albumet sitt Suicidahls på Lobbyen. Etter å ha sett de radbrekke Ladehammerfestivalen i sommer måtte jeg bare se de igjen på Svartlamon. Dette er ikke musikk man spiller fordi livet flyter så jævlig bra. Heller ikke fordi du skal imponere alle vennene dine. Dette er musikk med følelsene utenpå skjorta, og de følelsene er skitne, oppsternasige og jævlige. Slike følelser funker best når du kan puste inn svetten til andre utskudd mens du kastes rundt i moshpiten.

Suicidahls er en plate smekket full av sinne, frustrasjon og forfall. Jeg syns likevel jeg skimtet et lite glis fra vokalisten på scenen. Tekstene er ikke bestandig like lett å få med seg, de går fort mens de skrikes og brøles på inn- og utpust. Musikken er en slags trash punk blandet med trøndersk karisma. Altså helt fantastisk hvis du er i det humøret. Helt forjævlig hvis ikke. Tipper naboklagene på Trondheim Øst har skutt i taket siden platen slapp 11.oktober.

Sjekk ut Suicidahls og ikke gå glipp av musikkvideoen deres Harde Kår.